«Vær forsiktig med hva du ønsker deg» sies det. Ønsker du deg forandring kan du risikere å få det.

I det første innlegget mitt «Veien til friheten» fortalte jeg om bakgrunnen for bloggen min. For å bli fri og skape en forandring må jeg tørre å vise hvem jeg er. 

Jaja, jeg viser ikke akkurat hvem jeg er ved å skrive noen blogginnlegg. Hvordan kan jeg vel det? Vi mennesker kan jo bruke hele livet på å finne ut hvem vi er. Uansett har jeg brutt en stor barriere ved å bruke stemmen på denne måten. Utrolig nok har jeg oppdaget at det ikke er så farlig likevel. Folk flest bryr seg ikke i det hele tatt. 

Men tilbake til ønsket om forandring. Det fascinerer meg stadig vekk at når vi virkelig setter intensjoner så har det en tendens til å bli sånn. Når jeg har brutt grenser, turt å vise deler av meg som jeg aldri ville vist tidligere så har jeg tatt enda et steg på veien mot en større frihet. 

Ikke nok med det. Når endringene har skjedd på innsiden så har det har gitt ringvirkninger i livet ellers. Da jeg fikk tilsendt historien fra barndomsvennen som gav grunnlag for «Det vanskelige valget» sto jeg midt i et vanskelig valg selv angående jobb. Også der dukket det opp en kaviartube som ble den avgjørende faktoren for at jeg sa opp jobben som hjemmesykepleier. Den nye turnusen gav meg færre arbeidstimer og lavere lønn, men ikke flere fridager.

Hvordan vil jeg ha livet mitt? På nytt dukket spørsmålet opp.

«Det trenger ikke å være enten- eller» sa læreren min en gang. Nå går jeg helt tilbake og får en ny start. Friheten er ikke der uten at tryggheten er med. Jeg kan gjøre begge deler.

Nå er jeg godt i gang som utleid vikar som operasjonssykepleier.  På den måten sikrer jeg meg en anstendig inntekt samtidig som jeg sørger for mer tid til det jeg egentlig arbeider mot. Nå åpner jeg opp for å holde kurs og ta imot klienter igjen, og så får det utvikle seg gradvis. 

For noen år siden fikk jeg meg en skikkelig «trøkk i trynet» som det heter og jeg har brukt lang tid til å komme meg opp igjen. Men tiden har jeg brukt godt og har fått både mer kunnskap og flere erfaringer. Sannsynligvis har jeg blitt en bedre utgave av meg selv. 

Nå har jeg en helt annen verktøykasse enn da jeg startet i 2005. Kunne det blitt bedre? Og boka mi blir gitt ut, ingen tvil om det. Det er liksom ikke farlig å gi den ut lenger. Er ikke det fantastisk?

Jeg er på vei til å bli fri og finne hverdagsgleden.