Ja, nå er den her. Boka mi: «Livskraft – en nøkkel til frihet» 

Det er hele 6 år siden jeg dro til Bali for å skrive. En venninne hadde fortalt at hun kjente en forfatter som skrev en bok hver måned. Jeg hadde en naiv tanke om at det skulle jeg også gjøre. At jeg hadde gått på forfatterkurs høsten før og læreren hadde fortalt at han brukte 8 år på sin første bok, nei, det gikk liksom ikke inn. 

Den første kvelden i Ubud gikk jeg alene på en liten restaurant. Vi var bare to mennesker der. En ung mann og meg. Han satt der med tykt, mørkt hår og  skottet over brillekanten.  Vi kom i snakk og han fortalte han kom fra England.  Han het Elham. 

            «Men, er ikke det et kvinne-navn?» undret jeg, vel vitende om at det er kvinner i Norge med samme navn. 

            «Det er begge deler,» svarte han.

Dagen etter begynte jeg å skrive. Jeg installerte meg og satte i gang, uten verken en plan eller en intensjon med hva jeg skulle skrive.  I flere år hadde jeg ventet på at den store ideen skulle falle ned i hodet mitt og at en fiks ferdig bok skulle manifestere seg på papiret. Det skjedde aldri. Til slutt måtte jeg ta et valg. Jeg bestemte meg for å skrive intuitivt. 

Jeg satte meg ned å skrive og ventet på at historien skulle komme. Helt uventet endte jeg langt ute i ødemarka. I ørkenen. Her var en ung gutt, eller en guttunge. Til min overraskelse het han Elham. Heldigvis hadde jeg møtt en Elham kvelden i forveien og jeg visste at det var et guttenavn. Og min Elham så akkurat maken ut. Bare enda litt yngre.  Jeg skrev det som kom og ble overrasket over at guttungen ble utsatt for en tragedie allerede i første kapittel. 

Jeg forsto raskt at jeg ikke kunne sitte hjemme å skrive. Da følte jeg meg like innestengt som en vinterdag i Norge. Så etter et par dager pakket jeg ned Mac-en og dro på Yoga-Barn. Etter en Yoga-klasse satte jeg meg i cafeen og skrev. Slik ble kontordagene mine. Likevel var det underlige historier som utfoldet seg og jeg fikk besøke mange ulike cafeer. Historiene var faktisk så underlige at halvparten jeg skrev i førsteutkastet ble forkastet et år senere. Etter hvert begynte skrivingen å gli lettere. Da Elham ble eldre fikk han en åndelig veileder. Han ble sendt på opplæring i hvordan den seksuelle energien kunne brukes til å helbrede sårene hans. Endelig så jeg hvor historien ville gå.

Og ja, som du sikkert har forstått så greide jeg ikke skrive ferdig boka den måneden jeg var i Bali. Heldigvis visste jeg ikke hvor lang tid jeg ville bruke! Om jeg hadde begynt da, vet jeg ikke. Hvor mange har vel ikke begynt å skrive bøker, eller aldri har gitt ut det de skriver? 

Men nå er jeg ferdig. Selv om jeg har lært at det kan være bedre å følge oppskriften jeg lærte på forfatterskolen enn å la historien vandre sine egne veier har drømmen blitt virkelighet. 

Vi har alle et barn i oss som har drømmer. Nå kan den voksne kvinnen i meg si til det indre barnet:

«Nå har jeg gjort det jeg har kunnet for å oppfylle drømmen din.»

Jeg trenger ikke angre på at jeg aldri gjorde det.

Når jeg tenker på den 15 år gamle jenta jeg skrev om i Søster til salgs er jeg sikker på at hun ville vært stolt av meg. 

Det på tide å feire. 

.

.

.

Ønsker du å få beskjed når boka blir lagt ut for forhåndssalg meld deg på mitt nyhetsbrev.

De 20 første som kjøper boka vil få et spesialtilbud og en invitasjon til et møte forfatter live på zoom. Deltar du der kan du også få mulighet til å vinne et tre-dagers kurs med meg til høsten. 

Det er 10 år siden sist jeg holdt mine egne kurs. 10 år med intens læring. Nå bruker jeg det jeg har lært i en enda bedre utgave.  Så har du også hindringer som stopper deg fra å leve ut drømmen din eller du trenger en forandring i livet kan dette være noe for deg.

Meld deg også på nyhetsbrevet om du ønsker info om kurs.